Historikk

Bodø Østre Skytterlag (BØS) ble offisielt stiftet i 1879, og er en del av Det Frivillige Skyttervesen. DFS ble opprettet av Stortinget i 1893 og er den eneste frivillige organisasjon opprettet av det offentlige.

DFS grunnregler er vedtatt og revideres av Stortinget, og vår formålsparagraf lyder:

«Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar.»

DFS er den største praktiske og frivillige støtteorganisasjonen i forhold til Forsvaret, og består av ca 142 000 skyttere fordelt på ca 845 skytterlag spredt over hele landet.

Historikk

Arkiv i Nordland har mottatt arkivet etter Bodø Østre Skytterlag, og der kan vi lese at skytterbevegelsen i Bodø-området har lange historiske røtter. 16. mai 1879 ble det første skytterlaget i byen stiftet, navnet på laget ble Bodø Skytterlag. På stiftelsesmøtet ble det valgt formann og styrerepresentanter. Styrets første og viktigste oppgave ble å søke den nasjonale skytterbevegelsen (Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug, se lenger ned på siden) om medlemskap. Dette var blant annet viktig fordi Centralforeningen lånte ut våpen til landets skytterlag.

Den tredje desember samme år fikk Bodø Skytterlag svar fra Centralforeningen om at de var opptatt som medlemmer, laget fikk også tilsagn om lån av rifler. På påfølgende generalforsamling femte desember samme år ble det vedtatt lover og skytereglement for foreningen. I Nordlands Amtstidende kan en blant annet lese om hvordan medlemmene skal oppføre seg på skytebanen:

«Tobaksryking og Nydelse av forfriskninger ere forbudte paa den til Skydning og Ladning anviste Plads”

Bodø Skytterlag hadde sin første skytebane i Breivika, på vestsiden av byen. Senere ble banen flyttet lengre vest til Kvitsandøra.

Skytterlaget splittes

I 1893 oppsto det konflikter internt i Bodø Skytterlag noe som førte til at enkelte av medlemmene valgte å melde seg ut og starte en ny forening. Foreningen ble startet i april og tok etter hvert navnet Bodø Østre Skytterlag. (kalte seg en kort periode Bodø Central) På folkemunne het det at medlemmene hadde tatt for mye: «Forfriskninger paa de anviste skyde- og ladeplasser” og at dette var årsaken til splittelsen. Det er nok ikke urimelig å anta at de interne konfliktene kan ha sammenheng med de nasjonale spenningene innen skytterbevegelsen.

I 1881 ble Folkevæpningsamlaget (se lenger ned på siden) stiftet i opposisjon til Centralforeningen. Dette førte til en langvarig konflikt innen skyttervesenet som kulliminerte med at Det Norske Storting vedtok at den frivillige norske skytterbevegelsen skulle samles i en organisasjon fra 1893: Det frivillige Skyttervesen

Bodø Østre Skytterlag kom til å bli byens og fylkes dominerende skytterlag.

Laget har fra starten av vært svært aktiv i å arrangere samlagsstevner, landsdelstevner, Landsskytterstevner og flere ekstrastevner. Allerede i 1900 var laget vertskap for landsdelens første landskytterstevne. Etter dette har klubben vært vertskap for stevnet i 1931, 1956, 1966, 1981, 1991, 2001 og 2011.

Klubben har levd en omflakkende tilværelse når det gjelder skytebaner. Fra starten i 1893 har Bodø Østre hatt fem forskjellige hovedanlegg: Rønvik, Vågøynes, Jensvold, Stordalen og Bestemorenga der de holder til i dag.

Skytterlag i Bodø

Bodø Skytterlag 1879 -1893

Bodø Vestre Skytterlag 1893 – 1898

Indstranden Skytterlag 1895 – 1912

Salten Skyttersamlag 1894 –

Bodø Østre Skytterlag 1893 –

Indstranden Skytterlag

Indstanden Skytterlag ble stiftet 26. desember 1885. 20 personer meldte seg inn i laget fra samme dag. I 1888 skiftet laget navn til ”Frihedens Støtte”. Navnet Indstanden Skytterlag ble imidlertid tatt tilbake i 1896 etter Forsvarsdepartementet påbød stedlige navn på alle landets skytterlag. I perioden skytterlaget eksisterte hadde de skytterbaner på seks forskjellige steder på Fenes – Mørkved området. Da laget ble nedlagt i 1912 gikk en del av de aktive over til Bodø Østre Skytterlag. Lagets tre Krag – Jørgensen geværer ble overdratt til Bodø Østre.

Folkevæpningssamlag

Skyttersammensluttninger som ble dannet i Norge i tiden 1881 – 1892 på bredt folkelig grunnlag for å væpne folket og øve det i våpenbruk. Det første var Intrøndelagens og Namdalens Folkevæpningssamlag, stiftet i 1881 på initiativ fra Ola Five i opposisjon til Centralforeningens skytterlag fra 1861. I februar 1882 ble det opprettet et fellesstyre for alle folkevæpningsamlag i landet. Folkevæpningssamlagene ble i samtiden oppfattet som en ”stortingshær” som skulle støtte opp om partiet venstres politikk.

Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug

I første halvdel av 1800-tallet ble det dannet en rekke skytterlag i landet. Behovet for en sentral organisasjon for disse lagene vokste seg etter hvert stor og i 1861 ble ” Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug ” stiftet. Centralforeningen vokste fra å omfatte 96 skytterlag i stiftelsessåret, til 432 lag i 1882. Centralforeningen ble betraktet som kongetro, og støttet regjeringen i den pågående politiske kampen mot stortinget. Dette skapte misnøye blant en del av skytterlagene. Og førte til opprettelse den konkurrerende organisasjonen Folkevæpningssamlaget (1881) som ble sett på som stortingets og partiets venstres støttespillere i den pågående konflikten.

Kilde historikk; Arkiv i Nordland